Innhold

Redskaper for medvirkning ved miljendringer

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

"Tools for participatory planning with children and youth".

Some methods/tools I have used for participatory planning:

1) Environmental analysis in actual target groups. Comparative analysis in time and space: before and now, here and there. New general understanding.

2) Visual communication. Dias series (slides programs) To see common problems and to get inspiration how to solve the problems. "How to use dias-series in participation processes".

3) Surveys/excursions. With or without children. With or without parents or other adults (teachers etc). In the neighbourhoods or in other local societies.

4) Informative questionnaires. With drawings/pictures. Always combined with slides programs and dialogues through these.

5) The "Work-Book Method". Description in English and German.

6) Modelproduction. Analysis, learning processes connected to modelproduction.

7) Teaching map-reading. Mapping.

8) "Example actions". "Example actions" are small "pilot projects" reflecting main intensions in greater projects.

9) Processdocumentation. Methods and tools for action research: Running feed-back etc. Exhibitions etc.

We look forward to read "The Manual", a forthcoming book from David Driskell and the GUIC-group: "Growing Up in Cities". Do also look for the work of Liisa Horelli and Marketta Kyttä in Finland.

Other important links: Porsgrunn, Future Schools Designed by Future Children. Get information about the Vestfold-project" (Norway) through Eva Almhjell. Projectdescriptions from Liisa Horelli, Marketta Kyttã and Eva Almhjell may be ordered from themselves.

Stikkord medvirkning

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Husk! Medvirkning er en forutsetning for engasjement og for ansvar!

Medvirkningens positive konsekvenser:

Medvirkningsnotat

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Et tema jeg jobber mye med bde praktisk og teoretisk er "barn og ungdoms medvirkning i planlegging". I denne forbindelse synes jeg det kunne vre morsomt og interessant ha en faglig diskusjon, i frste rekke med dem jeg tror er opptatt av barns planlegging av sine nrmeste omgivelser. Det kunne vrt veldig inspirerende f kommentarer til noen av de vedleggene jeg sender over:

Jeg har tidligere brukt "Informativ utsprring" og "Arbeidsbok-metoden" til Johs Oraug (tidligere forsker p NIBR), slik den ble utviklet for mange r siden i forbedringsplanlegging av boligomrder. Begrepet "Informativ utsprring" lanserte jeg da jeg var opptatt av aksjonsforskningsbegrepene til Bergljot Baklien og Arntsen, lansert i artiklene "Bakom synger metoden" (Om tilbakefring til de utforskede. Baklien) og Arntsens "Sprreskjema som propaganda".

Jeg hadde allerede den gangen en del erfaringer med utvikle enkle informative sprreskjemaer i forhold til borettslag og skoleelever i forbedringsprosjekter. (Ett av dem str i NIBR`s "Verktykasse", et annet i heftet: "Gjr noe med skolegrden", Miljverndepartementet 1982, - i serien "Bedre nrmiljer". Kan evt. fakses). (NIBR=Norsk Institutt for By- og Regionsforskning. Tlf: +47 22 958800)

I Lrenskog prosjektet (1979-82) utviklet jeg ulike systemer for "lpende tilbakefring" p kommuneniv. (Se eventuelt eget metodenotat).

Med de nye IT-systemene vi har i dag, synes "dialog" og "lpende tilbakefring" i forskning, utviklingsarbeid og prosjekter vre mye enklere og enda mer inspirerende. (Jfr. notat Pl Reinholdt, Hyskolen i Oslo).

Det jeg spesielt er opptatt i forbindelse med medvirkningsmetoder og prosjektkommunikasjon i skoler er:

Fysisk planlegging, knyttet til innholds- og organisasjonsendring, og kvessing av flgende redskaper

Medvirkning i skolens uteomrde

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Vi er alle enige om at reell brukermedvirkning er det beste grunnlaget for n fram til et produkt som best mulig dekker brukernes behov.

Dessuten at dette frer til brukernes identifisering med miljet, og derigjennom tilhrighet, ansvar og trivsel.

Imidlertid er medvirkning en pedagogisk prosess der tilfrsel av aktuelle ideer utenfra kan vre helt ndvendig. Brukerne har ikke alltid selv oversikt over realiserbare muligheter. Derfor er prinsippet om "informativ utsprring" viktig i planprosesser, der en vektlegger ml som trivsel og ansvarsutvikling.

Organisering

1) Lysbildeframvisning for elevene Ca. 80 dias med kommentarhefte. Vises for alle elevene, lrerne og andre viktige aktrer i miljet. (Husk at dersom man skal ha noen glede av bildene, m de vises i et rom med gode blendingsgardiner!)

2) Elevene kommenterer bildene Hver elev fr kopiert opp sine ark med stikkord til bildeserien (3-4 sider) og kan pfre sine egne kommentarer til bildene underveis. Det m vre mulig stille sprsml og f avklart noen nye begreper underveis i framvisningen og legges opp til en diskusjon etterp.

3) Elevene fr ideark med skisser Hver klasse fr et sett med ideark bestende av sm tegninger og planskisser som viser en del muligheter i utemiljet. Dette kan brukes til lage et eget oppslag/utstilling i klassen, sammen med et utvalg av egne tegninger. (Se pkt. 5: tegneoppgave).

4) Sprresjema til elevene 4, 5 og 6. klassene fr fylle ut et eget sprreskjema. (3 sider, se vedlegg). Klasselreren sammenfatter resultatene fra sprreunderskelsen p en oversiktlig mte. Det kan vre aktuelt vise forskjellene p hva jenter og hva gutter prioriterer og diskutere dette

5) Tegneoppgaver for alle klassetrinn fra 1 - 6 klasse "Tegn og skriv litt om noe du har lyst til gjre i skolegrden".

Form og presentasjonskrav

Tegningen skal lages p et liggende A-4 ark. Fargelegg tegningen. (Gjerne med litt sterke farger. For eksempel tynne tusjpenner.) I en vertikal spalte helt til hyre p arket, 7 cm bred pfres en kort beskrivende tekst om tiltaket. Skriv pent og tydelig, - helst med svart tusjpenn. (Disse formkravene gjr det enklere avfotografere noen av tegningene seinere med lysbildefilm.) Tegningene leveres til plangruppa og sendes til arkitekten for en kort periode (forprosjektperioden) og tilbakesendes til skolen for oppslag/utstilling i klasserommene.

6) Lysbildeframvisning og utstilling for foreldrene Utstilling for foreldrene av elevenes tegninger og forslag. Evt. modellproduksjon. (Se eget notat om modellproduksjon). Involveringen av foreldrene i planprosessen er viktig for framskaffe ressurser til eventuelle dugnaderr seinere. Uferdig notat

Medvirkning, - en forutsetning for ansvar! (Uferdig notat)

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Forutsetningen er at det etableres en brukerstyrt planprosess, der alle aktuelle brukergrupper fr komme til orde. Mer enn i noen andre plansammenhenger blir det grunnleggende viktig utvikle brukermedvirkning, for utvikle ansvar og tilhrighet. Det br ogs organisere delmiljer som gir muligheter for kontinuerlig forandring, slik at stadig nye brukergrupper (nye elevgrupper) kan f vre med prege miljet p en meningsfylt mte.

Arkitekter og konsulenter som har erfaringer med brukerstyrte prosesser, og som behersker metoder og redskaper for et aktivt formidlingsarbeid, vil ofte vre foretrekke i denne type planarbeid. ("Arbeidsbok - metoden", "informativ utsprring", "bildekommunikasjon", osv).

Elevenes medvirkning i planlegging av utemiljet frer til:

Over hodet p elevene igjen?

Prosjekter i skolens utemilj som alene lanserer monumentale og vedlikeholdsfrie landskapselementer og overflatebehandlinger (asfalt, betong, stein etc), med litt grnt krydder som "pynt", dekker ikke elevenes behov. Skolen har sterke tradisjoner for at det oversiktlige, statiske, uforanderlige og vedlikeholdsfrie blir her ofte det viktigste. Det som krever minst mulig renholdsarbeid og vedlikehold. Det oversiktlige, - for effektivisere lrernes inspeksjon i pausene.

Det legge til rette for prosesser der elevene fr vre deltakere og prege og forandre noe sjl, er ikke forankret som en sterk tradisjon i skolen. Derfor blir de fleste rehabiliteringsprosjekter i skolens utemilj igjen planlagt over hodet p brukerne. Selv om Reform 97 lanserer viktigheten av "elevdemokrati" og "opplring til deltakelse i samfunnsprosesser". Det ser ut til vre for tungvint og tidkrevende og krever for mye av alle involverte parter tilrettelegge ulike former for brukermedvirkning

Rehabiliteringsarbeidet beveger seg derfor kun p overflaten av det som virkelig m endres, dersom utemiljet skal f en positiv betydning for elevene og deres oppvekstvilkr.

Reell medvirkning skaper ansvar og tilhrighet.

Planleggingen av forbedringer i utemiljet m elevene selv f delta i. (Se eget notat om medvirkning).

Nr elevene har kommet fram til forslag om hva de vil ha av aktivitetsmuligheter i utemiljet, kan man lage en utstilling for informere og inspirere foreldre og andre som jobber i miljet. Utstillingen kan best av fotos, tegninger, beskrivelser og gi en oversikt over de leke- og aktivitetsmulighetene som elevene har i lokal-samfunnet per i dag. Den br ogs inneholde elevenes egne tegninger, beskrivelser og tredimensjonale modeller (se eget notat) som viser forslag til nye tiltak i skolens utemilj. Situasjonskart i passelig mlestokk med inntegnede forslag, aktuelle reguleringsplaner, perspektivtegninger og flyfotos br ogs vre med. En tredimensjonal modell gir alltid en spennende og lrerik oversikt.

Hvordan bruker elevene egentlig utemiljet?

Foreldre og lrere viser stadig mangel p kunnskaper om hva elevene faktisk holder p med i pausene og i fritida i skolens utemilj. Foreldrene er sjelden p besk i skoleanlegget i de aktuelle tidsrommene, og lrerne holder seg ogs for det meste innendrs. I starten av forbedringsprosjekter blir det derfor naturlig gjennomfre en miljanalyse som gjr det klart for alle hva elevene faktisk holder p med i skolens utemilj, - p forskjellige klassetrinn, - til ulike rstider og p ulikheter mellom jenter og gutters aktiviteter. Elevene kan selv bidra til fram-skaffe denne informasjonen og bearbeide den slik at den formidles p en anskueliggjrende mte, - for eksempel gjennom enkle stolpediagrammer. Elevene kan ogs selv lage sammenfatte underskelser om hvilke nsker de ulike aldersgruppene har, og om det finnes forskjeller p hva gutter og jenter nsker seg.

(Illustrasjoner som viser stolpediagrammer fra Fjellhamar skole).

Mange av de lekeapparatene som settes opp i skolegrden kan kun brukes av en eller to elever ad gangen. (For eksempel huskestativer), og det finnes generelt f fysiske rammer som innbyr til rolig, sosialt samvr.

legge til rette for prosesser der elevene fr vre deltakere og prege og forandre noe sjl, er ingen sterk tradisjon i skolen. Derfor blir også de fleste prosjekter i skolens utemilj planlagt over hodet p de viktigste brukerne. Men elevenes deltakelse på alle plan er viktig. Her kan de få en positiv anledning til forandre og prege en viktig del av miljet sitt. Alt for mange barn og unge vokser opp i bomiljøer der de under hele oppveksten aldri får være med å plante et tre, eller har fått lage noe vakkert i sammen med andre. (Se skapende vilkår i ulike boformer og nrmiljer). Hvorfor får vi så mange taggere i Groruddalen i Oslo, og hvorfor utvikles det så mange kreative møbeldesignere på Sunnmøre?

Politikere er totalt perspektivløse når de legger ned fritidsklubber og byggelekeplasser i Oslo. De forstår rett og slett ikke at dette er enormt viktige "verksteder for selvtillit". Vi får derfor den ungdommen og de "ungdoms-problemene" vi fortjener.

Enda større innvolvering og ansvar oppnås om elevene i tillegg til å delta i planleggingsarbeidet også får vre med arbeide fram de nye tiltakene. Dugnader bør organiseres slik at alle kan få være med og yte etter evne og dessuten lære noe nytt underveis i prosessen.Det blir som regel for tungvint og tidkrevende og krever for mye ekstraarbeid av lrerne organisere elevenes medvirkning.

Medvirkning

Alle elever br få delta i planleggingen p en eller annen mte. Alle br ha kommet med forslag til nye aktivitetsmuligheter og tiltak. I frste omgang uten srlig pvirkning, deretter p nytt, - etter ha ftt konkret og inspirerende informasjon om hvilke muligheter som finnes. Elevrdets funksjon i forhold til medvirkning:

Modelproduction

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc (Norsk versjon)

THREE-DIMENSIONAL MODELS - A TOOL FOR PARTICIPATION!

WHY MAKE MODELS?

1. Models are easy to read for everybody

Threedimensional models are an important tool for participation in environmental planning. When we show what we mean by pointing to features of a model, we will not be misunderstood. Children in day nurseries are, in fact, able to use new perspectives that they gain from a model. Even grown people don't fully understand maps. Maps are often too abstract or overloaded with a lot of information, - too much to be easily read and understood. And the map doesnt give us the heights of the buildings and the trees, among other things, only the topographic levels and the landscape forms. To see the landscapeforms clearly, however, needs a lot of practical experience. (When teaching pupils map-reading, it is a great advantage to have a model of the area as a concrete referance, see "Learning map-reading"). Therefore a model is a very good basis for conversations and discussions between pupils of different ages, - and between planners and participators. In some projects in Norway, in which child or youth participation has been organised, the children themselves have made great models of suburbs, schools and schoolyards and interiors of leisure time clubs. (Reports from the project 1979-82: "Growing up in Lrenskog").

2. Free overview gives immediate changes of perspective.

What is so special with a model overview? When studying a model, we get the same type of overview as from an aerial photo. But in addition we are able to change the perspective quickly all the time and study the landscape from all desirable angles. This type of quick varied overview is not easily and cheaply obtained in any other way. This freedom of perspectiv also gives inspiration to manipulate and experiment with the model, to see how the landscape and buildings will change when putting in new elements, or taking away some of the old ones. Now we can see what we can do! We are expanding the horizon, and get new perspectives.

3. We see clearly how small new parts may change the totality

On the model we can easily visualise what consequences small changes will make for the whole environment. And you can quickly face how one single encroachment will look like from different angles. The model may also be photographed from different perspectives and thereby give realistic impressions on paperphotos or dias.

4. Photographing the model, and comparative studies

Models showing different alternatives can be placed close together to get the difference in focus, and then photographed. The camera can be used from different angles to concentrate on a certain problem or quality. We can take pictures details or the whole model several times in a step-by-step changing process. If we need the photos quickly in a little discussion group, we may take polaroid photos, or for a greater meeting a digital camera. Polaroid photos can be linked together to clear up contradictions. Taking slides, we can discuss birdperspectives or frogperspectives with a lot of people at the same time, by showing them on the wall. It is in fact easy to obtain the best lightconditions, simply by moving the model, and we can create special effects with focusing lightstripes, or using coloured light.