Innhold

Funksjonsoversikt - nærmiljøanlegg
Prosjekt - Manglerud skole
Aktivitetsoversikt
Byggelek i skolen (under utvikling)

Glimpses from the outdoor project at Steiner school. Lørenskog, outside Oslo

"Vandalism of trees and buildings...", says Betty an elderly resident who has lived in Braybrook for close on forty years, "... is a result of alienation. Young people have been disenfranchised by the lack of access to recreational and support facilities, this has resulted in alienation and a lack of respect for the area. They are blamed but they have been given nothing. You can't blame young people if they have never had the opportunity to learn". From an interview in the "Spacestreet"-project, Baybrook in Australia. A "Growing up in cities"-project, supported by UNESCO.

UTETRIMROM

NRMILJANLEGG - SKOLEANLEGG

STIKKORD: IDRETTSLEK, ALLE ALDRE, UFORMELT TREFFSTED, SAMSPILL, SAMVR OG KONTAKT

Utvikle et naturlig treffpunkt og samlingssted, - et lite trimanlegg som har tilbud til ulike aldersgrupper, der mulighetene for fysisk aktivitet, trening og samspill p tvers av alder kan utvikles til noe positivt i nrmiljet og styrke det sosiale nettverket. Planlegge miljet slik at man lett kan velge mellom vre tilskuer eller deltaker, - etter skiftende behov. Skape en pen og uhytidelig atmosfre, der aktiviteter kan oppst og organiseres spontant. Mulig veksle mellom rolige aktiviteter, hyggelig samvr og fysiske utfordringer. Ideelle plasskvaliteter: Skjermet uterom med naturelementer (grnt, planter, trr, vannanlegg), kunstneriske utsmykning og muligheter for kulturaktiviteter. Lett tilgjengelig og visuelt pen plass for de som bor eller bruker miljet til daglig, samtidig skjermet for vr og vind. Tilgjengelige tilbud for funksjonshemmede.

FUNKSJONSOVERSIKT - UTSTYR :

1) ringer, trapeser (henge og slenge, snurre rundt, strekke ryggen, armhevninger, turne)

2) enkelt turnstativ, kolbttestativ, lav svingstang (slenge, armtrening, snurre rundt, turne)

3) armgangsstativ (henge, slenge, bevege seg med armene)

4) slengtauanlegg (i skrning, se Asbjørn Flemmen)

5) taujungel

6) ribbevegger (skrbenk for magevelser - lst utstyr: se ogs eget punkt her)

7) permanent anlegg for stille hydehopp (satsplanke og hoppegrop med sand)

8) permanent anlegg for "stille lengde" (satsplanke og hoppegrop med sand)

9) trampoline (godt polstrede rammer)

10) langtau (tautrekking) - lst utstyr ( lsbar lagerkasse, utstyrsbod)

11) balansebom

12) bom for nappetak (fallunderlag)

13) springbrett og tjukkas - lst utstyr

14) kjeglebane (trekubber og hndball)

15) pilkastblink, skjermet

16) klatrevegger (hye klatrevegger med "galge" og trinse, se info fra Tyrili.)

17) vrbestandige bordtennisbord (vindavskjerming)

18) lst utstyr: tau, balansetau, stylter, landhockeyutstyr, volleyball, klatreseler, klatretau m.m.

19) ballvegger

20) stangtennis

21) veggtennis (flate refleksvegger, ovale refleksvegger, massive)

22) sandvolleyballbane

23) basketbane "bllefrie" kurver, pluss mini-hyder for mindre barn (flyttbare stativer - lst utstyr)

24) nettoppbane (volleyball, badminton, tennis)

25) mini-tennis bane (treplateracketer)

26) rulleskytebane (ulike baneoppbygg, se tysk brosjyre)

27) mini-golf (se Ekeberg, Nedre gate - Grnerlkka)

28) skothyllbane (samler gamle og unge i samspill) Trndelag, Kristiansund

29) hinderlype i variert landskap, ulike underlag (se egen skisse)

30) mini-fotballbane (mini-ml, ogs for landhockey)

31) petanque-bane (liten grusbane)

32) tribuner (gresskledd jordvoll med grusganger - fungerer ogs som vindskjerm og romavgrensning)

33) husker (se Hexagonhusken, Maridalen skole)

34) sandkasse og benker (se Eide barnehage, Odda)

35) sklier i terrenget, lange og korte sklibaner

36) vannanlegg: bekk og dam (se Steinerskolen)

37) grunn plaskedam (se Ekebergsletta)

38) utendrs dusj (se offentlige havsbadanlegg)

39) lite svmmebasseng med lavt stupebrett

40) massasjebenk(er)

41) soleplasser (vindavskjerming)

42) fast blplass, utepeis, grillsted (se Skrer etc)

43) kunstnerisk utsmykning (bilder, installasjoner, skulpturpark)

44) klatreanlegg (se Steinerskolen, Rustad og Flemmens anlegg p Vestlandet og Nordvestlandet)

45) sittegrupper avskjermet, med utsikt, (tilbaketrukket og nre til aktiviteter - vr og vind beskyttet)

Avskjermet sitteplass med bordtennisbord

Spillebord under pergola med villvin eller humle

Sitteplasser i trappeanlegg, overdekket, fine utsmykninger

Sitteplasser inne i avkortet steinkjegle

46) amfi (Se prosjekt Steinerskolen)

47) lysthus (Rosendals trdgrd, se ogs "Rustic Garden Architecture")

48) pergola med klatreplanter (oppheng for ribbevegg, ringer, trapeser) - rikt, grnt rom

49) busker og trr, klatrelund, hasselbusker, salix-arter, planter, urtehage, frukttrr, brbusker

50) maxi-sjakk

51) enkelt scenearrangement (se Tingbjerg)

52) speakers corner (se Vrfruskolan, Lund)

53) lydskulptur

54) danseplatting

etc

Oppriss fra et aksjonsprosjekt (klatrelandskap) på Rustad skole, Oslo, 1975

Variert topografi bygget opp av utgravningsmasser

Eide barnehage, Odda

Amfi av rullesteiner for utendørs undervisning og arrangementer

Steinring og liten pyramideform med huler og sittegroper

Idéskisse for småskolen

PROSJEKT

MANGLERUD SKOLE

"Fjellet" på Manglerud skole

KLATREBERG

Fjellet er et klatreberg med kjempestore rullesteiner og flyttblokker, som inspirerer til raske bevegelser og bestigninger, sprang og balansering, gjemsel og rollelek. Fjellet har tre utkikkstopper i ulike hyder med sittegroper og steinbord. Her finnes tunneler inn til en 2 meter dyp "brnn" med klatrevegg av tmmer-stokker som innbyr til traverser og klatring til topps. I klatreveggen felles det inn klatregrep, og i takbjelkene over klatrebrnnen, henges det opp to klatretau. Fjellet med alle sine hydeforskjeller og trinnvise sprang, med kroker og gjemmesteder, er laget for elever i bevegelse. Med armer og bein utforsker de hver stein, og sker nye passasjer opp og ned. Fjellet vil ogs, nr vr og fre gjr steinene glatte, lre elevene sette egne grenser.

topografi

UNDERVISNINGSROM

P nordsiden kommer et utendrs undervisningsrom med sittebenker i 4 hyder. Det gir plass til 2 klasser. Det finnes ogs mange sitteplasser p steinene, - noen sterkt eksponert med utsikt over skoletomta, - andre mer avskjermet.

ØSTLANDETS GEOLOGI

Fjellet er samtidig en geologisk samling av ulike steinsorter, til sammen ca. 250 steiner (750kg - 2000 kg per stykk), hentet i Svelvik morenen, der en finner hele stlandets geologi. Denne endemorenen ble dannet for 10.000 r siden, - under siste istid (Ski - s trinnet). I Fjellet finner vi porfyrer, gneiser og granitter, grnne og brune hornfelser og rombeporfyrkonglomerat. Hver stein har sin egen historie, og kan stedfestes til et utgangspunkt i Sr-Norge.

BEKK OG DAM

Fra Fjellets rygg er det planlagt en sildrende bekk gjennom et lite bekkefar. En sirkulasjonspumpe skal fre vannet opp til toppen av en steinvarde bak amfiet. Pumpen skal st i en pumpebrnn i en 8-tallsformet dam (se skisse), som vil speile "fjellformasjonene". Dammen blir et inspirerende blikkfang fra inngangen til skolegrden. Den anlegges som en grunn og trygg dam, med sikre bredder og solide gitre over dypere partier.

ELEVINNSATS

Elevene involveres i ulike etterarbeider, som gjr at Fjellet blir "deres" i enda strre grad. De har allerede stpt inn sine egne steiner i sprekker og mellomrom. I flatene p toppene skal de vre med stpe golv og lage en mosaikk med bruddstein av naturheller. Tak og vegger i tunnellene kan males med motiver fra fjell og breer, kjente stjernebilder etc.

PERSPEKTIVTEGNINGER SOM GEOLOGISKE KART

Det er laget perspektivskisser fra alle Fjellets sider. P tegningene str det nummer p de steinene som beskrives nrmere av geologen Johan Naterstad fra Skoletjenesten p Geologisk Museum. Dette utvalget av interessante steiner kan ogs f en polert flate, for vise strukturen i steinen tydeligere. Elevenes egne steiner blir ogs markert p perspektivtegningene. En plantegning over Fjellet gir sammen med perspektivskissene ogs et godt grunnlag for elementr kart-opplring og sm "skattejakter".

KLATREBRØNNEN

Klatrebrønnen er 2 m i diameter og har en 2 m høy klatrevegg som består av 40 rundstokker, stilt tett sammen. Det er 30 cm med fallsand i bunnen. Godt drenert under. Tømmerstokkene (diameter 18 cm) er støpt fast under bakkenivå inntil en betongring med diameter på 2 m. Der stokkene står over tunnel-åpningene, er de skråskjæt og står stilt ned på falsen til kulvertrørene, og er boltet fast til røret med solide vinkeljern. Dette er gjort for at betongkulverten ikke skal stikke inn i klatrebrønnen.(Se egen detaljtegning, som kommer her).

LOKAL AGENDA 21 I "PROSJEKT UTEMILJØ"

Bekken med vanntrapp og dam vil gi muligheter for "nytt liv" i skolegården i dobbel forstand. Dette nye kretsløpet og livet i dammen er et pedagogisk prosjekt for seg, men her kan man altså ha vannplanter og smådyr. (Jfr. biologisk mangfold og damprosjektene i Lunds skolegårder, se egen link til disse prosjektene under "Aktuelle linker"). Sirkulasjonspumpens motor kan drives fra fornybare energikilder: - en vindmølle og solcellepaneler på skolens tak. Målestasjon for strømproduksjon og forbruk kan etableres i et klasserom.

Skolen har planlagt å bygge en værstasjon. Hvor den kommer er ikke helt bestemt ennå, men på toppen av fjellet kan det være aktuelt å montere den, eller et sted i skolehagen i nærheten av den nybygde lavvuen. Rundt lavvuen kan det bygges ulike sorter hytter og "overnattingssteder". Denne delen av skolehagen kan utvikle seg til et utendørs verksted, der en kan få bygge hytter og eksperimentere med ulike sorter materialer.Her kan det utøves byggeteknikk fra tidligere tider, lages primitive hytter, eller framtidens alternative byggteknologi. Det er allerede planlagt en gapahuk. Hva med en jordgamme, en sivhytte (Østensjøvannet ligger nært), eller et lite halmballehus, eller en steinhytte eller steinhule med hvelv?

Skolehagen skal fornyes. Det er blitt holdt liv i den ved hjelp av ildsjeler, med rektor som viktigste primus motor. Den økologisk gjennomtenkte skolehagen på Maridalen skole kan stå som eksempel til etterfølgelse. Marianne Leisner har lansert mange gode prinsipper her.(Se egen link til "Levande skule" - prosjektet, under "Aktuelle linker"). Audun Jensen er nå driftsleder for skolehagen og har dugnader der sammen med foreldre hver onsdag fra kl. 1815.

ELEVENES DELTAKELSE I UTFORMINGEN AV "FJELLET"

1) I de "åpne" rommene, sittegropene, på toppene kan "golvet" støpes med bruddstykker av naturheller (mosaikk), gjerne ulike farger, med elevene som aktører. (Jfr. prosjektet på Maridalen skole: trapp og terasseutbygging, og Gaudis benker i Parc Güell). "Golvet" bør ha fall mot en eller flere drenasjespalter.

2) Hver elev sin egen stein midt i fjellet. (Se eget notat om dette).

3) Utplanting av buskfuru i plantefeltet bør elevene bære med på.

4) Tak og vegger i krypetunnelene kan males (innsiden av kulvert-rørene). Motivene kan være fjell - og brelandskaper, stjernehimmel med kjente stjernebilder etc.

HVER ELEV "EN STEIN MIDT I FJELLET"

Finn en stein som betyr noe spesielt for deg, - som du har tatt med fra en tur, eller funnet i strandkanten, eller ved et av vannene i Østmarka.

STØRRELSE Ikke større enn at du greier å holde den i en hånd. Ikke mindre enn hele håndflaten.

FORM Helst ingen skarpe kanter. I alle fall ikk mer en en skarp side, som kan vendes inn i støpen.

ERINDRINGSTEGNING Lag en tegning som viser steinens størrelse, form, farge og struktur, slik at det blir lettere for deg å finne den igjen i "berget" seinere". Skriv dine initialer med kritt på steinen og ta godt vare på den inn til øyeblikket for innstøping kommer.

STEINMARKERINGER Vi lager noen "steinkart" som viser alle steinene i berget, med et nummer for hver stein som har sin egen geologiske beskrivelse. "Steinkartene" er både en slags "fasadetegninger" laget etter lysbilder tatt av fjellet, og selve plantegningen for prosjektet. De steinene som er markerte med nummer på kartene, kan etterhvert få en liten poleringsflate, slik at de skiller seg litt ut i "fjellet". Steinene som elevene selv har plassert kan eventuelt også markeres på steinkartet (fasadetegningene).

Se nye lærebøker for 8 kl. og 5 kl. om geologi. Terrella. Beskrive hvordan steinen ser ut, hvordan den er definert, hvordan steinen er dannet osv. Søk etter geologi-info på Internett. Grovinndeling av steiner i "fjellet": a) enkle lavabergarter, b) dypbergarter, c) sedimentære, d) evt. fossiler, e) metamorfe bergarter (gneisser etc).

STEINAKTIVITETER

La elevene gå ut og plukke 3 steiner hver (angi maksimum- og minimumstørrelse). Vask steinene og gi dem navn. Beskriv dem med tekst og bytt steiner. Hvilken tekst hører til hvilken stein? Velg ut en av steinene og forsøk å tenke ut din steins historie. Skriv den gjerne som en dramatisk beretning. Lag en utstilling med steiner og historier. Elevene kan få hjelp av en skisse på tavlen som viser det geologiske kretsløpet. For å forstå hvordan sand og leire blir til, kan man gnikke to steiner mot hverandre over et papir til det dannes en liten haug. Bruk gjerne en lupe og ta inn en jordprøve fra rabatten og gjør sammen-ligninger. La elevene samle inn steiner i et begrenset tidsrom. Sorter dem. Bytt og se om naboen kan komme på hvordan de er sortert, eller skriv ned en sorteringsnøkkel og legg steinene i en haug igjen. Siden gjelder det å se om det går an å følge skjemaet. Alle steiner kan siden brukes til å bygge noe spennende med. Legg dem etter størrelse, farge eller form etc.

GENERELL FUNKSJONSOVERSIKT - UTEMILJØET

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

1. Klatre- og bevegelseslek

Grovmotorikk. Finmotorikk. Likevektsansen. Balanse. Koordinering.

Klatretrr/busker (Se hva som egner seg i kapitlet: "Vegetasjon")
Variert topografi: hauger, jordvoller, skråninger, groper, huler. tunneller, - naturtomt eller kunstig oppbygget terreng (Se prosjekt Eide barnehage, Odda. Snitt tegninger øverst her, under "Utstilling Munch muséet")
Klatreapparater (Se kapitlet "Lekeapparater" og "Sikkerhet i utemiljet")
Klatrevegger (Se kapitlet "Lekeapparater" og diverse bilder)
Sklier (Se kapitlet "Lekeapparater")
Husker (Se kapitlet "Lekeapparater")
Slengtau, balansetau, ringer, turnstativ (Se "Asbjrn Flemmens prosjekter")
Annet som faktisk brukes (Hopping fra utebord, gjerde etc)
Stylter, hoppetau
Balansestokker, stubber
Underlag for lekeslossing, basing
Lpemuligheter (lpebaner)
Hoppestativ (hoppegroper)
Sykling (Trehjul, tohjul, spesielle omrder, trafikkopplring, baner)
Akebakke(r)
Annet:

2. Ballspill.

Grovmotorikk og finmotorikk. Styrke, spenst og kondisjon. Koordinering. Balanse.Regeltrening. Konfliktlsning. Sosialt samspill.

Fotball (egnet bane, ml/ballfangernett, belysning)
Kurvball (fast/mobilt ml)
Volleyball
Badminton
Tennis (mini), med treplateracketer
Stangtennis
Bordtennis
Ballvegg(er)
Ballblinker (til sm baller/snballer)
Kjeglespill, boccia, petanque og lignende
Ulike kombinasjonsbaner (for eksempel "Nettopp-bane")
Annet:

3. Formingslek

Tilgang til ulike elementer og materialer: ild, jord, vann og planter. Finmotorikk. Materialkunnskaper. Naturkunnskap. Matlaging. kologiske sammenhenger.

Sand (ulike kvaliteter)
Jord, leire, grus, stein
Vann (dam, bekk, vanntrapp, plaskebasseng, utekran, slanger, renner, lse elementer til "demning", "vannmller", etc)
Ildsted/utepeis/grillplass
Skolehage/kjkkenhage (grnnsaker/frukt/br/blomster/urter)
Frittstende brbusker/frukttrr
Naturmark: gress, blomster, blader, frukter, bark, mose, materialer fra vegetasjon og markvekster)
Sn og is
Annet

4. Organisert byggelek

Finmotorikk. Koordinering. Samarbeid. Konfliktlsning. Materialkjennskap. Redskapstrening. Sikkerhetsvurdering.

Planker, bord, lemmer, plater og annet (i mellom faste stolper eller fritt)
Lse elementer som tre- eller plastkasser, stiger og lignende. Store pappesker. Sm hus av rammer av listverk og lignende.
Tepper, presenning med maljer, snorer, plugger oa.
Sn (bevisst oppmking av snhauger, naturlige fonner).
Annet

5. Rammer for rollelek og dramatisering.

Samarbeid. Kommunikasjon.

Materialer som under punkt 4.
Kasse med klr, tepper, masker og annet.
Oppbygget scene, amfi, spesielt landskapsrom, rammer for dokketeater.
Annet

6. Oppleve kontakt med og stell av dyr.


first page mail us related links

GOOGLE Schoolgrounds Participation Child Fiendly Cities Architecture in Education Study Trips Slide Programs Bellman Installations Frode Svane The Work-Book Method Prosjekt tilbud Barcelona Kurstilbud		Innhold Funksjonsoversikt - nærmiljøanlegg Prosjekt - Manglerud skole Aktivitetsoversikt Byggelek i skolen (under utvikling) Glimpses from the outdoor project at Steiner school. Lørenskog, outside Oslo "Vandalism of trees and buildings...", says Betty an elderly resident who has lived in Braybrook for close on forty years, "... is a result of alienation. Young people have been disenfranchised by the lack of access to recreational and support facilities, this has resulted in alienation and a lack of respect for the area. They are blamed but they have been given nothing. You can't blame young people if they have never had the opportunity to learn". From an interview in the "Spacestreet"-project, Baybrook in Australia. A "Growing up in cities"-project, supported by UNESCO. UTETRIMROM NRMILJANLEGG - SKOLEANLEGG STIKKORD: IDRETTSLEK, ALLE ALDRE, UFORMELT TREFFSTED, SAMSPILL, SAMVR OG KONTAKT Utvikle et naturlig treffpunkt og samlingssted, - et lite trimanlegg som har tilbud til ulike aldersgrupper, der mulighetene for fysisk aktivitet, trening og samspill p tvers av alder kan utvikles til noe positivt i nrmiljet og styrke det sosiale nettverket. Planlegge miljet slik at man lett kan velge mellom vre tilskuer eller deltaker, - etter skiftende behov. Skape en pen og uhytidelig atmosfre, der aktiviteter kan oppst og organiseres spontant. Mulig veksle mellom rolige aktiviteter, hyggelig samvr og fysiske utfordringer. Ideelle plasskvaliteter: Skjermet uterom med naturelementer (grnt, planter, trr, vannanlegg), kunstneriske utsmykning og muligheter for kulturaktiviteter. Lett tilgjengelig og visuelt pen plass for de som bor eller bruker miljet til daglig, samtidig skjermet for vr og vind. Tilgjengelige tilbud for funksjonshemmede. FUNKSJONSOVERSIKT - UTSTYR : 1) ringer, trapeser (henge og slenge, snurre rundt, strekke ryggen, armhevninger, turne) 2) enkelt turnstativ, kolbttestativ, lav svingstang (slenge, armtrening, snurre rundt, turne) 3) armgangsstativ (henge, slenge, bevege seg med armene) 4) slengtauanlegg (i skrning, se Asbjørn Flemmen) 5) taujungel 6) ribbevegger (skrbenk for magevelser - lst utstyr: se ogs eget punkt her) 7) permanent anlegg for stille hydehopp (satsplanke og hoppegrop med sand) 8) permanent anlegg for "stille lengde" (satsplanke og hoppegrop med sand) 9) trampoline (godt polstrede rammer) 10) langtau (tautrekking) - lst utstyr ( lsbar lagerkasse, utstyrsbod) 11) balansebom 12) bom for nappetak (fallunderlag) 13) springbrett og tjukkas - lst utstyr 14) kjeglebane (trekubber og hndball) 15) pilkastblink, skjermet 16) klatrevegger (hye klatrevegger med "galge" og trinse, se info fra Tyrili.) 17) vrbestandige bordtennisbord (vindavskjerming) 18) lst utstyr: tau, balansetau, stylter, landhockeyutstyr, volleyball, klatreseler, klatretau m.m. 19) ballvegger 20) stangtennis 21) veggtennis (flate refleksvegger, ovale refleksvegger, massive) 22) sandvolleyballbane 23) basketbane "bllefrie" kurver, pluss mini-hyder for mindre barn (flyttbare stativer - lst utstyr) 24) nettoppbane (volleyball, badminton, tennis) 25) mini-tennis bane (treplateracketer) 26) rulleskytebane (ulike baneoppbygg, se tysk brosjyre) 27) mini-golf (se Ekeberg, Nedre gate - Grnerlkka) 28) skothyllbane (samler gamle og unge i samspill) Trndelag, Kristiansund 29) hinderlype i variert landskap, ulike underlag (se egen skisse) 30) mini-fotballbane (mini-ml, ogs for landhockey) 31) petanque-bane (liten grusbane) 32) tribuner (gresskledd jordvoll med grusganger - fungerer ogs som vindskjerm og romavgrensning) 33) husker (se Hexagonhusken, Maridalen skole) 34) sandkasse og benker (se Eide barnehage, Odda) 35) sklier i terrenget, lange og korte sklibaner 36) vannanlegg: bekk og dam (se Steinerskolen) 37) grunn plaskedam (se Ekebergsletta) 38) utendrs dusj (se offentlige havsbadanlegg) 39) lite svmmebasseng med lavt stupebrett 40) massasjebenk(er) 41) soleplasser (vindavskjerming) 42) fast blplass, utepeis, grillsted (se Skrer etc) 43) kunstnerisk utsmykning (bilder, installasjoner, skulpturpark) 44) klatreanlegg (se Steinerskolen, Rustad og Flemmens anlegg p Vestlandet og Nordvestlandet) 45) sittegrupper avskjermet, med utsikt, (tilbaketrukket og nre til aktiviteter - vr og vind beskyttet) Avskjermet sitteplass med bordtennisbord Spillebord under pergola med villvin eller humle Sitteplasser i trappeanlegg, overdekket, fine utsmykninger Sitteplasser inne i avkortet steinkjegle 46) amfi (Se prosjekt Steinerskolen) 47) lysthus (Rosendals trdgrd, se ogs "Rustic Garden Architecture") 48) pergola med klatreplanter (oppheng for ribbevegg, ringer, trapeser) - rikt, grnt rom 49) busker og trr, klatrelund, hasselbusker, salix-arter, planter, urtehage, frukttrr, brbusker 50) maxi-sjakk 51) enkelt scenearrangement (se Tingbjerg) 52) speakers corner (se Vrfruskolan, Lund) 53) lydskulptur 54) danseplatting etc Oppriss fra et aksjonsprosjekt (klatrelandskap) på Rustad skole, Oslo, 1975 Variert topografi bygget opp av utgravningsmasser Eide barnehage, Odda Amfi av rullesteiner for utendørs undervisning og arrangementer Steinring og liten pyramideform med huler og sittegroper Idéskisse for småskolen PROSJEKT MANGLERUD SKOLE "Fjellet" på Manglerud skole KLATREBERG Fjellet er et klatreberg med kjempestore rullesteiner og flyttblokker, som inspirerer til raske bevegelser og bestigninger, sprang og balansering, gjemsel og rollelek. Fjellet har tre utkikkstopper i ulike hyder med sittegroper og steinbord. Her finnes tunneler inn til en 2 meter dyp "brnn" med klatrevegg av tmmer-stokker som innbyr til traverser og klatring til topps. I klatreveggen felles det inn klatregrep, og i takbjelkene over klatrebrnnen, henges det opp to klatretau. Fjellet med alle sine hydeforskjeller og trinnvise sprang, med kroker og gjemmesteder, er laget for elever i bevegelse. Med armer og bein utforsker de hver stein, og sker nye passasjer opp og ned. Fjellet vil ogs, nr vr og fre gjr steinene glatte, lre elevene sette egne grenser. topografi UNDERVISNINGSROM P nordsiden kommer et utendrs undervisningsrom med sittebenker i 4 hyder. Det gir plass til 2 klasser. Det finnes ogs mange sitteplasser p steinene, - noen sterkt eksponert med utsikt over skoletomta, - andre mer avskjermet. ØSTLANDETS GEOLOGI Fjellet er samtidig en geologisk samling av ulike steinsorter, til sammen ca. 250 steiner (750kg - 2000 kg per stykk), hentet i Svelvik morenen, der en finner hele stlandets geologi. Denne endemorenen ble dannet for 10.000 r siden, - under siste istid (Ski - s trinnet). I Fjellet finner vi porfyrer, gneiser og granitter, grnne og brune hornfelser og rombeporfyrkonglomerat. Hver stein har sin egen historie, og kan stedfestes til et utgangspunkt i Sr-Norge. BEKK OG DAM Fra Fjellets rygg er det planlagt en sildrende bekk gjennom et lite bekkefar. En sirkulasjonspumpe skal fre vannet opp til toppen av en steinvarde bak amfiet. Pumpen skal st i en pumpebrnn i en 8-tallsformet dam (se skisse), som vil speile "fjellformasjonene". Dammen blir et inspirerende blikkfang fra inngangen til skolegrden. Den anlegges som en grunn og trygg dam, med sikre bredder og solide gitre over dypere partier. ELEVINNSATS Elevene involveres i ulike etterarbeider, som gjr at Fjellet blir "deres" i enda strre grad. De har allerede stpt inn sine egne steiner i sprekker og mellomrom. I flatene p toppene skal de vre med stpe golv og lage en mosaikk med bruddstein av naturheller. Tak og vegger i tunnellene kan males med motiver fra fjell og breer, kjente stjernebilder etc. PERSPEKTIVTEGNINGER SOM GEOLOGISKE KART Det er laget perspektivskisser fra alle Fjellets sider. P tegningene str det nummer p de steinene som beskrives nrmere av geologen Johan Naterstad fra Skoletjenesten p Geologisk Museum. Dette utvalget av interessante steiner kan ogs f en polert flate, for vise strukturen i steinen tydeligere. Elevenes egne steiner blir ogs markert p perspektivtegningene. En plantegning over Fjellet gir sammen med perspektivskissene ogs et godt grunnlag for elementr kart-opplring og sm "skattejakter". KLATREBRØNNEN Klatrebrønnen er 2 m i diameter og har en 2 m høy klatrevegg som består av 40 rundstokker, stilt tett sammen. Det er 30 cm med fallsand i bunnen. Godt drenert under. Tømmerstokkene (diameter 18 cm) er støpt fast under bakkenivå inntil en betongring med diameter på 2 m. Der stokkene står over tunnel-åpningene, er de skråskjæt og står stilt ned på falsen til kulvertrørene, og er boltet fast til røret med solide vinkeljern. Dette er gjort for at betongkulverten ikke skal stikke inn i klatrebrønnen.(Se egen detaljtegning, som kommer her). LOKAL AGENDA 21 I "PROSJEKT UTEMILJØ" Bekken med vanntrapp og dam vil gi muligheter for "nytt liv" i skolegården i dobbel forstand. Dette nye kretsløpet og livet i dammen er et pedagogisk prosjekt for seg, men her kan man altså ha vannplanter og smådyr. (Jfr. biologisk mangfold og damprosjektene i Lunds skolegårder, se egen link til disse prosjektene under "Aktuelle linker"). Sirkulasjonspumpens motor kan drives fra fornybare energikilder: - en vindmølle og solcellepaneler på skolens tak. Målestasjon for strømproduksjon og forbruk kan etableres i et klasserom. Skolen har planlagt å bygge en værstasjon. Hvor den kommer er ikke helt bestemt ennå, men på toppen av fjellet kan det være aktuelt å montere den, eller et sted i skolehagen i nærheten av den nybygde lavvuen. Rundt lavvuen kan det bygges ulike sorter hytter og "overnattingssteder". Denne delen av skolehagen kan utvikle seg til et utendørs verksted, der en kan få bygge hytter og eksperimentere med ulike sorter materialer.Her kan det utøves byggeteknikk fra tidligere tider, lages primitive hytter, eller framtidens alternative byggteknologi. Det er allerede planlagt en gapahuk. Hva med en jordgamme, en sivhytte (Østensjøvannet ligger nært), eller et lite halmballehus, eller en steinhytte eller steinhule med hvelv? Skolehagen skal fornyes. Det er blitt holdt liv i den ved hjelp av ildsjeler, med rektor som viktigste primus motor. Den økologisk gjennomtenkte skolehagen på Maridalen skole kan stå som eksempel til etterfølgelse. Marianne Leisner har lansert mange gode prinsipper her.(Se egen link til "Levande skule" - prosjektet, under "Aktuelle linker"). Audun Jensen er nå driftsleder for skolehagen og har dugnader der sammen med foreldre hver onsdag fra kl. 1815. ELEVENES DELTAKELSE I UTFORMINGEN AV "FJELLET" 1) I de "åpne" rommene, sittegropene, på toppene kan "golvet" støpes med bruddstykker av naturheller (mosaikk), gjerne ulike farger, med elevene som aktører. (Jfr. prosjektet på Maridalen skole: trapp og terasseutbygging, og Gaudis benker i Parc Güell). "Golvet" bør ha fall mot en eller flere drenasjespalter. 2) Hver elev sin egen stein midt i fjellet. (Se eget notat om dette). 3) Utplanting av buskfuru i plantefeltet bør elevene bære med på. 4) Tak og vegger i krypetunnelene kan males (innsiden av kulvert-rørene). Motivene kan være fjell - og brelandskaper, stjernehimmel med kjente stjernebilder etc. HVER ELEV "EN STEIN MIDT I FJELLET" Finn en stein som betyr noe spesielt for deg, - som du har tatt med fra en tur, eller funnet i strandkanten, eller ved et av vannene i Østmarka. STØRRELSE Ikke større enn at du greier å holde den i en hånd. Ikke mindre enn hele håndflaten. FORM Helst ingen skarpe kanter. I alle fall ikk mer en en skarp side, som kan vendes inn i støpen. ERINDRINGSTEGNING Lag en tegning som viser steinens størrelse, form, farge og struktur, slik at det blir lettere for deg å finne den igjen i "berget" seinere". Skriv dine initialer med kritt på steinen og ta godt vare på den inn til øyeblikket for innstøping kommer. STEINMARKERINGER Vi lager noen "steinkart" som viser alle steinene i berget, med et nummer for hver stein som har sin egen geologiske beskrivelse. "Steinkartene" er både en slags "fasadetegninger" laget etter lysbilder tatt av fjellet, og selve plantegningen for prosjektet. De steinene som er markerte med nummer på kartene, kan etterhvert få en liten poleringsflate, slik at de skiller seg litt ut i "fjellet". Steinene som elevene selv har plassert kan eventuelt også markeres på steinkartet (fasadetegningene). Se nye lærebøker for 8 kl. og 5 kl. om geologi. Terrella. Beskrive hvordan steinen ser ut, hvordan den er definert, hvordan steinen er dannet osv. Søk etter geologi-info på Internett. Grovinndeling av steiner i "fjellet": a) enkle lavabergarter, b) dypbergarter, c) sedimentære, d) evt. fossiler, e) metamorfe bergarter (gneisser etc). STEINAKTIVITETER La elevene gå ut og plukke 3 steiner hver (angi maksimum- og minimumstørrelse). Vask steinene og gi dem navn. Beskriv dem med tekst og bytt steiner. Hvilken tekst hører til hvilken stein? Velg ut en av steinene og forsøk å tenke ut din steins historie. Skriv den gjerne som en dramatisk beretning. Lag en utstilling med steiner og historier. Elevene kan få hjelp av en skisse på tavlen som viser det geologiske kretsløpet. For å forstå hvordan sand og leire blir til, kan man gnikke to steiner mot hverandre over et papir til det dannes en liten haug. Bruk gjerne en lupe og ta inn en jordprøve fra rabatten og gjør sammen-ligninger. La elevene samle inn steiner i et begrenset tidsrom. Sorter dem. Bytt og se om naboen kan komme på hvordan de er sortert, eller skriv ned en sorteringsnøkkel og legg steinene i en haug igjen. Siden gjelder det å se om det går an å følge skjemaet. Alle steiner kan siden brukes til å bygge noe spennende med. Legg dem etter størrelse, farge eller form etc. GENERELL FUNKSJONSOVERSIKT - UTEMILJØET Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc 1. Klatre- og bevegelseslek Grovmotorikk. Finmotorikk. Likevektsansen. Balanse. Koordinering. Klatretrr/busker (Se hva som egner seg i kapitlet: "Vegetasjon") Variert topografi: hauger, jordvoller, skråninger, groper, huler. tunneller, - naturtomt eller kunstig oppbygget terreng (Se prosjekt Eide barnehage, Odda. Snitt tegninger øverst her, under "Utstilling Munch muséet") Klatreapparater (Se kapitlet "Lekeapparater" og "Sikkerhet i utemiljet") Klatrevegger (Se kapitlet "Lekeapparater" og diverse bilder) Sklier (Se kapitlet "Lekeapparater") Husker (Se kapitlet "Lekeapparater") Slengtau, balansetau, ringer, turnstativ (Se "Asbjrn Flemmens prosjekter") Annet som faktisk brukes (Hopping fra utebord, gjerde etc) Stylter, hoppetau Balansestokker, stubber Underlag for lekeslossing, basing Lpemuligheter (lpebaner) Hoppestativ (hoppegroper) Sykling (Trehjul, tohjul, spesielle omrder, trafikkopplring, baner) Akebakke(r) Annet: 2. Ballspill. Grovmotorikk og finmotorikk. Styrke, spenst og kondisjon. Koordinering. Balanse.Regeltrening. Konfliktlsning. Sosialt samspill. Fotball (egnet bane, ml/ballfangernett, belysning) Kurvball (fast/mobilt ml) Volleyball Badminton Tennis (mini), med treplateracketer Stangtennis Bordtennis Ballvegg(er) Ballblinker (til sm baller/snballer) Kjeglespill, boccia, petanque og lignende Ulike kombinasjonsbaner (for eksempel "Nettopp-bane") Annet: 3. Formingslek Tilgang til ulike elementer og materialer: ild, jord, vann og planter. Finmotorikk. Materialkunnskaper. Naturkunnskap. Matlaging. kologiske sammenhenger. Sand (ulike kvaliteter) Jord, leire, grus, stein Vann (dam, bekk, vanntrapp, plaskebasseng, utekran, slanger, renner, lse elementer til "demning", "vannmller", etc) Ildsted/utepeis/grillplass Skolehage/kjkkenhage (grnnsaker/frukt/br/blomster/urter) Frittstende brbusker/frukttrr Naturmark: gress, blomster, blader, frukter, bark, mose, materialer fra vegetasjon og markvekster) Sn og is Annet 4. Organisert byggelek Finmotorikk. Koordinering. Samarbeid. Konfliktlsning. Materialkjennskap. Redskapstrening. Sikkerhetsvurdering. Planker, bord, lemmer, plater og annet (i mellom faste stolper eller fritt) Lse elementer som tre- eller plastkasser, stiger og lignende. Store pappesker. Sm hus av rammer av listverk og lignende. Tepper, presenning med maljer, snorer, plugger oa. Sn (bevisst oppmking av snhauger, naturlige fonner). Annet 5. Rammer for rollelek og dramatisering. Samarbeid. Kommunikasjon. Materialer som under punkt 4. Kasse med klr, tepper, masker og annet. Oppbygget scene, amfi, spesielt landskapsrom, rammer for dokketeater. Annet 6. Oppleve kontakt med og stell av dyr.

first page mail us related links